Visuelt sjøørretfiske på Tjøme

Det var rekordlav vannstand og både børstemark og masse reker var å finne tett på land. Sjøørreten gikk og beita på 5, 10 cm noe som gjorde fiske ekstremt spennende.

Ørretjakt i Hølja

Med håv og bøtte var vi klare for å jage ørret som vi har gjort 1000 ganger tidligere, dog 15 – 20 år siden. Selv om ørretene her ikke er som matfisk å regne, er spenningen likevel høy i det man løper opp til en ny kulp. Idag derimot, gikk ikke alt som planlagt, glatte sko, stor elv samt en slepphendt kameramann gjorde sitt til at denne fisketuren ikke vil bli husket for godt fiske…

30 mai 2011

Etter hard kritikk fra broren i Oslo meddeler jeg at jeg fikk en sjøørret på 1,3 kg idag tidlig, tatt med Orange cdc reke og slow intermediate synkesnøre. Mye vind gjorde fisket vanskelig. Henrik som var med, mistet en som var litt større en den jeg fikk.

30 april 2011

Tok en tur nedpå Tjøme, fisket sammen med Tommy, Ole Anders og Kristian fra Horten (kunne vært Halden, tror det var Horten). Det var en kjempe dag, varmt og godt, med perfekt vind.

Dessverre ble ikke fisket like bra som forhåpningene tilsa, men Kristian fikk en sjøørret på kiloen, jeg mistet en på kiloen,  samme gjorde Ole Anders. Tommy dro et par Horngjel.  Gutten er god på Horngjel.

Tommy har vært oppslukt i jobb og giftemål, som i seg selv er litt jobbing, mye som skal ordnes, men han har vært i veien noen turer og dratt i land ca 20 sjøørreter den siste måneden. Han mistet også en på rundt 3 kilo som ikke ville bli med helt inn.

Smøla

Hodet banker, jeg er forvirra. Hva er denne summelyden? Kroppen verker, jeg er så trøtt. Summelyden vil ikke gi seg, hva er det her? Den blir høyere. Det piper i ørene. Jeg klarer ikke tenke. Kjenner jeg blir irritert. Tommy kommer tuslende i SS sin; ”Skal du opp eller”? Det var ringeklokka. Har det blitt natt allerede? Synes ikke det var lenge siden vi la oss…

Det har vært ei hard uke. Vi har fisket oss 10 kilo lettere, 10 år eldre, men det er verdt det. Kroppen begynner å bli skjelven nå. Klokken var rundt 23.59 da vi kom hjem fra fiske i går, nå har vi fått hvilt tre timer, men det er på tide og stå opp, vi har planlagt Smøla tur. Vi har aldri vært der før, og Smøla er et sted vi har snakket om lenge. Vi har studert kart og lest på nett hvor vi bør prøve lykken. Nå er vi klar over at begge lider av desorientering. Vi kunne ikke funnet et fjell på ei slette om det så gjaldt livet. Men etter timer med forberedelser føles det ut som vi kjenner Smøla og har vært der tidligere. Da er det bare å sette seg i bilen å kjøre, Smøla, here we come. Øya ligger 10 mil fra Molde, timen unna, drar vi klokken 03.30, rekker vi morgen fisket i lysninga.

Kjenner vi er gira nå! Vi har fisket i Sunndalen og Øksedalen i 3 dager, tatt mye fisk, stor fisk, litt vemodig å dra derifra, men ryktet sier at Smøla kan være minst like bra, med stooor fisk. Mange tror at den store Driva ørreten har oppvekst områdene rundt Smøla og vi vet jo begge hva det innebærer, sjøørreter på 7-10 kilo er ikke helt uvanlig.

På vei mot Smøla spør Tommy om jeg kan veien, det er negativt. Men det gjør ikke noe, vi har GPS!

Minuttet går og opp dukker ”kjør inn på ferjen” på GPS’n. Hmm…vi, eller JEG, var (begge) overbevist om at det hadde blitt laget bro. Ferja begynner jo ikke gå før 6, det er jo opptil flere timer for sent det. Vi ringer 1881, de kan sjekke kartene, kanskje har vi kjørt feil, kanskje vi kan kjøre via en annen plass. Men neida, ifølge telefonsnakkedama må vi ikke bare kjøre ombord i ei ferje, men to!! På slutten av den alt for lange og dyre samtalen legger hun apatisk til; ”Men det har blitt laget en bro så du slipper ferje nr 3”. Etter at ”gledesrusen” har lagt seg i kjøresetet, takker jeg for meg, sier versegod, vel vitende at samtalen har kostet meg minst summen av ei ferje, og legger på. Jeg kikker bortpå Tommy som sitter der lettere stressa nå. For å bryte stemninga stammer jeg frem; ”Tror ikke vi rekker morgenbettet gitt”. Tommy skakker hodet mot meg, rister på hodet før han verbalt legger til; ”Dust”.

Klokken 6 spinner vi inn på balja, loffer over fjordtarmen før vi drifter innpå neste ferjekai (ikke vits å råkjøre siden ferjene er tima etter fartsgrensa). Nå har sola stått opp. Været er fantastisk. Det er helt stille. Mens vi venter på båttripp nummer to, ser vi over mot Smøla. Vi står på Tustna, og det er helt fantastisk. Det er tusenvis av skjær og øyer. Ikke helt ulikt Tjøme på enkelte områder. Det kommer til å bli krevende fiske, dette er et typisk sted man helst bør være litt kjent.

Klokken 8 er vi fremme. Tar BROA fra Edøya til Smøla. Vi har et mål for øyet, Fuglevågen. Der vet vi det renner ut ei elv og ut i fra Google mæps ser det kjempe fint ut der. Vi begynner å kjøre, men det er nå desorienteringen kommer inn. Det er dårlig skilta. Vi finner det ikke, vi kjører rundt øya, igjen og igjen. Vi bruker lang tid. Finner et sted som heter Straumen. Vi prøver der, men innerst inne brenner vi for Fuglevågen. Vi er innstilt på Fuglevågen, vil fiske på Fuglevågen, Fuglevågen er best.

Etter enda flere runder på øya begynner vi virkelig å bli desorienterte, vi vet ikke lenger hva som er nord eller sør på øya, ei heller vest eller øst! Til slutt nærmer klokken seg 12. Vi er leie! Gidder ikke mer. Vi vet fisket i Sunndalen har vært knall bra, der kunne vi hente oss sjøørreter på bestilling. Tanken på at Smøla har vært en dyr og ørliten bomtur slår oss i det vi stopper i ren frustrasjon. Vi har akkurat passert noe som kan ligne en sildrebekk, ikke vet vi om det kommer fra et av de 1000 småvannene på øya eller om det her er kua lenger oppi hogget som gjør sitt fornødende. Uansett, rennende vann er potensielt gytested for en salmo trutta. Vi prøver.

På vei ned åpenbarer det seg noe av det flotteste vi har sett. Ei helt fantastisk sund, og ut renner ei mye større elv enn det vi hadde forestilt oss. Sola reflekterer i overflaten, danner et speil som bare fordobler inntrykket av den fantastiske naturen. I horisonten svever to kongeørner majestetisk. Vi er overveldet. Vi ser an bunnen, setter på et par mørke rekeimitasjoner og begynner å kaste. Det er herlig. En liten sval bris gjør forholdene så og si perfekte.

”Der var den”. Det tar ikke lange tiden før Tommy har kontakt både en og to ganger. Kjenner det dirrer i hele kroppen. Vi har kjørt bil i hele dag, sikkert rundet 30 mil. Men det er verdt det. To kast til så smeller det igjen. Nå sitter den hos Tommy. Den går i været, den virker pen. Jeg kommer heseblesende inn fra høyre, tatt med kamera og håv. Det er så vidt krampen ikke tar meg i det jeg stabler beina på den våte tangen der Tommy står og kjører på noe som kan virke over 2 kilo. Den drar godt. Alt er velstand, Smøla, perlen på nordvestlandet, et fiskeeldorado. Snøret renner av i korte hissige utras. Rett før den skal landes går den ned, og til våres store frustrasjon går den seg fast i den eeene tangklysa som ligger og skvulper i overflaten 5 meter fra land. Da er gode råd dyre. Tommy foreslår at jeg holder stangen mens jeg filmer. Når jeg tenker etter ville jeg ikke betalt særlig mye for det rådet, det var ganske åpenlyst, vi hadde ikke stort annet å gjøre. Alternativet var å klippe snøret, og det gjør man ikke.

Etter å ha kjørt sjøørreten med fingrene, håver Tommy den. Den er brun, tynn, den har vært og gytt. Den veier litt over 2 kilo. Den kunne vært mye større. En fantastisk åpning på Smøla eventyret. Den vanligvis så sindige og stille Tommy har etter håvingen noe som kan ligne på et aller så lite gledesutbrudd. Ikke misforstå, han blir alltid glad når han får fisk, men gleden kommer best frem de gangene han føler seg fortjent til en fisk hvor han har jobbet hardt og lenge.

Det går ikke mer en 2 minutter og et kast senere så braker det løs igjen. På nytt kaster ørreten seg i været. For et fiske tenker jeg. Men igjen er det Tommy som drar på en sjøørret, igjen kjører den seg fast, samme tangklyse. Den er helt rabiat der den svømmer av gårde. Men det går ikke lange stunden før vi har den sprellende i håven. Dette er også en utgytt fisk i underkant av 2 kilo.

Etter en sånn åpning er det bare å sette seg ned, ta en røyk, nyte sola og forholdene. Steke lite pølser og kose seg. Vi angrer ikke på at vi dro hit. Litt usikre på hvor vi er, men det spiller ikke noe rolle. Det her er deilig. Kjenner solen stryke varmt over det vinterbleike ansiktet. I bakgrunnen kan man så vidt høre de store vindmøllene, de lager en pulserende lyd, men totalopplevelsen er så bra at man ikke legger merke til de. Det bare funker, naturen funker.

Halvtimen etter er det på’n igjen. Dessverre har det kommet inn en sel og en oter mens vi har hatt pause. De plasker utenfor der vi skal fiske. De er mer nysgjerrig enn et lite barn, de følger oss overalt. Det er helt stille, ikke noe å kjenne. Vi fortsetter å kaste, men uten resultat. Litt irriterende er det, men vannet er vel for alle og vi kan ikke gjøre annet å kaste inn håndkleet.

På vei tilbake kjører vi via Tingvoll mot Sunndalen, må ta kveldsøkten inni Sunndalen. Vi undrer litt på hvor vi har fisket i dag, om vi hadde opplevd like bra fiske hvis vi hadde funnet Fuglevågen. Jeg har ikke før sagt det da et stort skilt i en av vikene i Ålvundfjorden viser; ”Fuglevågen”. Vi spruter ut i latter. Vi var jo helt på jordet. Mange mil unna… Sånn kan det gå…

I ettertid har vi funnet ut at der vi fisket VAR faktisk Fuglevågen. Vi har også vært der i ettertid, litt senere i april. Da tok vi turen lenger ut der sundet blir smalere. Det var helt vindstille, vanskelige forhold. Men vi så noen sinnsyke store ploger der ute. Problemet var at det var millioner med sild og brisling inni fjordsundet. Det var som å pisse i havet. Det var slike mengder av byttefisk, det var helt håpløst. Jeg kan også legge til at jeg har vært der da været har stått på som verst. Det er ei forholdsvis flat øy og det er ikke noe som tar av for været som kommer utenfra det store havgapet. Da er Smøla et mindre trivelig sted å være.

Smøla er ikke bare et kjempeeldorado for sjøørreten, men brunørreten også. Det fins utallige vann på øya, det kan være små myrer som rommer stor ørret, det er helt sykt, helt spesielt. Men for å fiske brunørret trenger man fiskekort; Hekter med en link som kan gi litt informasjon. http://www.inatur.no/infopages/08/36/18/33/Smoela-100-gode-oerretvann.html

I tillegg til innlandsfiske så har man også muligheten til sjøfiske. Det er et veldig bra sjøfiske etter både sei, lyr, kveite, steinbit og torsk utenfor kysten av øya. Vi kan ikke annet enn å si at Smøla er enkelt og greit et fiskeeldorado. Det er litt dyrt å komme seg dit, man må minst påregne seg 4 ferjer, tur retur og kanskje en bom like ved Gjemnes på E39 hvis man kjører den veien. Men alt i alt så anbefaler vi Smøla på det sterkeste.

Logg inn