Mörrum Kronolaxfiske (Mørrum)

På tidlig 80 tallet, da pvc vadere var det absolutt hippe, stod en krølltopp i Mörrumsån. Han hadde satt på en knall oransje sluk, typ 30 gram. Bak han stod et filmcrew med ei linse større enn ei tynne. I årevis har jeg lett etter dette klippet jeg en gang hadde i VHS form, men har til gode å finne det igjen. Det kan fort være tidenes klimaks i laksefiskets historie. Ikke fordi det gikk bra, men på grunn av uttrykket hans når han mister laxen på 25-30 kilo, det er priceless. Sluken løsner fra laksen som går rett i været, sluken farer forbi hodet hans i en enorm fart. Du kan se livet hans ta en brå vending samtidig som han snur seg for å unngå prosjektilen. Livsgnisten slukkes i et voldsomt plask. Fortvilelsen er til og ta og føle på. Ansiktet er blandet med sjokk og vantro.

Jeg vet ikke om dette slukket fiskeren i krølltoppen, det sier historien ingenting om, men den tente en totning 15 år etter da jeg fant VHS filmen nederst i en støvete krok i en videosjappe. Jeg leide ikke filmen, jeg kjøpte den.

Mörrum har jeg alltid trodd var ei elv for de rike og for de personer født på rett sted, så jeg har aldri snust tanken engang. Da jeg fikk høre min bror, Tommy, var på vei ned til Mörrum i 2014, ble jeg grønn av misunnelse. Han hadde brukt første året på å gjøre seg kjent i elven. Han hadde vært i kontakt med stor laks.

I 2014 var det utbrudd av sopp i mange Svenske elver. Mörrum var en av dem, og fiskere ble oppfordret til å kroke laks som var soppangrepet. Som anbefalt gjorde de også dette når to laks stod ved føttene deres og svimet rundt. Den ene var på 15 kilo. Etter mye vading nedstrøms landet de denne kjempen. Den andre var i overkant større. Kompisen til Tommy lurte kroken ned til laksen og dro til. Laksen snudde resolutt og pløyde nedover. Alt av snøre ble dratt av i et voldsomt utras.

2 uker senere ringte telefonen. I andre enden kunne de fortelle at snøre og backing hadde kommet til rette igjen. Det var festet i en laks som veide 23,5 kilo. De trodde den hadde veid godt over 25 da den først gikk opp i elva. Deilig var det og få det bekreftet at filmen fra 80 tallet ikke bare var et sjeldent tilfelle, men at Mörrum fremdeles har slike beist svømmende rundt den dag idag.

I 2015 var jeg derfor veldig klar når ny tur ble foreslått. Totalt var vi 5 stykk mann med et felles mål. Bryte rekorder, bryte daglige rutiner og rett og slett koble av med laksefiske. Vi var godt oppdatert på mengder og størrelse tatt i elven. Vi visste snittet lå langt over 10 kilo. Vi visste om det reiv i andre enda av snøret, var det ikke smått. Vi visste følgende; skulle laksen ta, hadde vi en spennende fight foran oss.

I flueboksen var ullsokken bundet opp sammen med flere andre lekkerbisker. Alle type snører var med, her var det bare å starte fiske og hente laks.Ullsocken

Ståle, som var utnevnt reiseguide, hadde booket oss inn på River Lodge i Mörrum, et hotell bygd av fiskere for fiskere. Den lå langs pool 17 og var av høy standard. Vi betalte cirka 1500 kroner natten. Da fulgte frokost, middag og fiskekort med, i tillegg til ei varm seng og en enda varmere dusj. Slik luksus er ikke vanlig kost for en stusslig laksefisker, men vel unt var vi alle enig om. Hotellet var drevet av en ivrig laksefisker og hans kone. Vi fikk mange gode tips og råd, nok til å bare ha oss selv å skylde skulle det gå dårlig.

River Lodge at night

Fisket i Mörrum starter allerede Mars. Da er det hovedsaklig sjøørret som dominerer. Gjennom Mars og April tas det stor «havsöring», men i slutten av April og begynnelsen av Mai tar laksefiske mer og mer over og den store Østensjølaksen begynner oppgangen. De ruller oppover elven og kan til tider være nervepirrende visuelt. De er mer synlig i sone 16 til 1, fra 17 og oppover er det ikke like vanlig. Det annonseres eksemplarer på 30 kilo og snittet på laksen ligger godt over 10 kilo mai måned.

I juni kommer mellomlaksen og kan være mye fisk og bra fiske. Det kan være mange fiskere. Elven er kjøligere og flyt/intermediate er å anbefale.

I juli og august blir elven varm. Det er færre fiskere i elven, men det kan være vanskelig å få laksen til å ta.

I September, når elven begynner å bli kjøligere igjen, vil det være mye fisk og bra fiske og man kan ha stor mulighet for en smellfeit sjøørret opp mot 10 kilo.

60 mil senere var vi fremme ved Mørrum og River Lodge. Her følte vi oss velkomne. Godt tatt imot av likesinnede. Vi hadde på veien ned stoppet for diesel, der hadde vi blitt ønsket velkomne av noen solskye svensker med sota ruter og fete wheels. De rullet ned vinduet og kalte oss «jävla nordbäggar», noe som på norsk betyr «fine biler». Koselig var dem i alle fall! Det ble litt rekognosering i elven. En bedre middag ble det også, før vi til slutt gikk å la oss i påvente ny dag.

River Lodge at day time

 

Klokken 5 morgenen etter var vi igang. Det viste seg tidlig at det ville bli kamp om plassene. «Blekkfloge» og andre fluer fløy gjennom luften som prosjektiler. Selv om vi var i en av de aller beste lakseførende elvene, ble nok hver og en av oss satt ut av vegetasjonen langs kantene. Stangtuppene fikk kjørt seg og det utilgjengelige fisket satte sitt preg på oss som ikke var forberedt på dette som et problem. I tillegg var vannets innhold meget innholdsrikt av diverse mineraler. Det gjorde elven ekstremt «grumsete». Det kunne være alt fra 20 centimeter til 2 meter der man vadet seg nedover, det var vanskelig og se. Når alt dette akkumulerte seg, virket ting over snittet håpløst. Tommy med ett års erfaring hadde mer kontroll. Atle, Trond, Ståle og jeg kalte det utfordrende, og Trond brukte sterke ord som «plundrete».

 

Et gammelt tre ligger ut i elven på sone 28 som ødelegger den fine strømkanten. På andre siden er det dypt å vade.

Et gammelt tre ligger ut i elven på sone 28 som ødelegger den fine strømkanten. På andre siden av elven er det dypt å vade.

Tre har falt over broen på sone 28.

Tre har falt over broen på sone 28.

Ved første frokost på hotellet, måtte vi legge en slagplan. Planen var enkel. Vadestav, komme seg ut i elva, og fortsette å prøve sonene og rett og slett akseptere vanskelig fiske. Vi hadde reist langt, det var likt for alle. Det var mye stor laks, det var bare å jobbe på.

Sone 1 west side

Sone 1 west side

Med det tidlige fisket viste statistikkene sine klare tall. Av de vel 90 laksene tatt, var 75 % tatt fra sone 1 og ned til sjøen (sone 16). Det aller beste fiske var på sone 1 og 2. Sone 1, betraktes som en av verdens beste pooler, og her kan vi garantere fiskere. To av dagene vi var der, la vi merke til «fiskere» i vadere uten fluestang. Kompiskjøring som tar av plasser (?!) kunne man begynne å undre seg.

 

14 kilos laks buldrer i overflaten på sone 1

14 kilos laks buldrer i overflaten på sone 1

 

Tidlig fiske komprimerer de gjeve fiskeplassene, men laksen kan plutselig gå videre ovenfor sone 1 og det vil være viktig å følge med på fangstatistikkene. Det vil derav være viktig at noen forsøker lenger opp i elven også. Ifølge Pär på River Lodge, bruker laksen bare 20 timer fra sone 16 (nederste sone) til sone 32 som er langt opp i elven. Elven er «inndelt» i 2 og sonene kan virke forvirrende til å begynne med. Sett oventil ligger sone 32 til 17 og sone 1-16 nederst. Så har du også soner utenfor de 32, for eksempel Vittskövle. Vittskövle; et navn å bite merke i. Denne poolen ligger over nummer 32 og er en av de beste valdene i løpet av sesongen.

Mørrum 32 - 17

Mörrum sone 32 til 17 (øvre del av Mørrum)

Mørrum sone 1 - 16

Mörrum sone 1 til 16 (nedre del)

 

Etter å ha fordøyd førsteinntrykket, forsatte vi å reise rundt. Vi var tipset om sone 15 og 16 på østsiden når floa var på vei inn, og ved skumring og lysning. Du kunne også prøve «Parkinson bridge» på andre siden på sone 15. Det er ikke mer enn ei lita brygge bygd opp i lufta. Den rister mye, derav navnet. Her var det mye aktivitet, men ingen ville ta.

Sone 15

Sone 15

Litt lenger oppe lå sone 12. Her måtte man ha vadestav og litt is i magen. Kubikken lå på 25.5, noe som var nok til å vade 1/3 av elven. Når man hadde kommet ut til de store steinene, var det bare å vade seg nedover og gå inn igjen ved bordet 100 meter lenger nede. Hoggplassen lå ved ei rot på andre siden og ved en liten bukt, rett nedenfor der igjen. De erfarne kastet 45 grader, forsøkte å vinkle så mye ned-strøms som mulig. Som i alle andre elver er variasjon viktig, men det ble anbefalt å dra sakte for å sette fart på fluen. Her må man se an strøm selvfølgelig og fluesnøret deretter. Men mange steder var det lite strøm og flyt med en synk 1, synk 2 er å anbefale. Det gjør kastingen enklere også. Det er trange plasser å fiske på, og det er tungt å dra opp synkesnøret og få spent opp dette ordentlig der vegetasjonen er overhengende.

Fluene som gikk igjen var ullsocken. Den har fisket utallige tonn i denne elven, og finnes i mange versjoner. Svart kropp med brunt hackle og noen striper med flash var populær. Samme var versjonen med perlekropp/sølv, svart hackle og rød hale. Ellers gikk det mye i oransje og rødt. En og annen svart flue med blått i fantes også. Flue størrelsen varierer også mye, men store fluer opp mot 5-7 cm er et must. Er fisket tregt og elven mindre, bør man ha alternativer ned mot 2-3 centimeter også. Selv om elven blir varm (kraftverk elv), så ikke la deg lure. Mens vi var der steg elven til 16 grader. Selv om elven ble varm, skulle du fremdeles bruke store fluer. Til info er Ulf Sill en høyt respektert fisker i lakseelven Mørrum og fluefiskesiden hans kan være greit å se innom før man reiser til den like så respekterte elven.

Går det på laks her må du tviholde. Går den nedover kan du kutte snøret.

Nederst sone 4; går det på laks her må du tviholde. Går den nedover kan du kutte snøret.

På kveldene ble det middag på River Lodge. Det var lurt å si ifra når du ønsket mat slik at de kunne forberede litt. Middagen kunne bestilles fra 19 til 21.30. Statistisk sett er klokken 21 verdt å få med seg i elven, rett før solen blir borte og skumringen siger inn kan det være et bra fiske. Skeptikerne Ståle og Atle rynket litt på nesen da jeg la frem teorien basert på årevis statistisk arbeid, men da meldingene tikket inn om fangst klokken 21, måtte de åpne opp litt for grafene mine og innrømme at det kaaaanskje lå noe i teorien. Men hvem veit. Én som fisker alle døgnets timer, bortsett fra 9 og 21 (pluss minus 30 minutter), ville nok tatt mer laks i løpet av én sesong enn en laksefisker som baserer sitt fiske på disse to gulltimene.

Når onsdag, og siste fiskedag var et faktum, var vi litt lei av motgang. Det var mange fiskere, og etter å ha startet fisket på nummer 1 og 2 på vestsiden, sett en 14 kilos bli dratt i land på østsiden, reiste vi opp til sone 32 og Vittskövle. Vi fikk stort sett stå alene. Været var fint. Vadingen gikk lett og vegetasjonen var ikke tett som mange andre plasser. Vi fikk gå nedover på østsiden uforstyrret. Laks var det også i kulpen. Nå lå alt til rette.

Atle og Ståle venter på å starte fisket klokken 5.

Atle og Ståle venter på å starte fisket klokken 5.

Ståle fisker seg nedover på vestsiden av sone 2.

Ståle fisker seg nedover på vestsiden av sone 2.

Sone 1, vestsiden 2

2 timer senere begynte troen å svikte på ny. Det var som å se knærne til en maratonløper fullt av melkesyre. Selvtilliten hadde fått seg en knekk og troen på egne ferdigheter hadde begynt å svinne hen. Men det var da det skjedde; en danske gjorde sin entré. Spurte om han kunne prøve seg. Selvfølgelig kunne han det, vi skulle ikke være vanskelige vi. Femte kastet, laks, 12.2 kilo. Det føltes ekstremt urettferdig. Atle, som var nestemann i elven, kan ha gått glipp av denne laksen. Det virket som om laksen nylig hadde kommet opp i kulpen. Den hadde trolig hevdet territorium og var derfor så og si landingsklar etter få minutter. Kanskje var det like greit å ikke kroke denne…… Hadde vært fryktelig kjedelig å sette rekord med en latsabb……

Danske kjører en 12.2 kilos laks på sone 32.

Danske kjører en 12.2 kilos laks på sone 32.

Danske kjører 12.2 kilos laks i sone 32.

Danske kjører 12.2 kilos laks i sone 32.

12.2 kilo plasker i sone 32

12.2 kilo plasker i sone 32

12.2 kilo plasker

Danske kjører en 12.2 kilos laks på sone 32.

Med ny iver hadde Trond fisket seg 400 meter ned fra Vittskövle til kulpen i sone 32. Samtidig som fluen fisket seg nedover kom en laks opp. Den head and tailet over fortommen hans. Kastet etter rykket det i snøret, men uten fast fisk. Dette var dessverre det siste som skjedde denne turen. Akkumulert sett hadde Tommy og Trond hatt et lite drag hver seg.

Med ny spenning mot slutten, reiste vi fra Mörrum med et positivt inntrykk av elven. Den var vanskelig å fiske i, men når sjansen for stor laks var til stede, var dette fiskeriet ekstremt spennende. Merkelig nok hadde vi stor tro på hvert eneste kast vi tok i denne brune elven.

Mørrum, et samfunn bygd på denne tradisjonsrike elven med historie tilbake til 1231. Ei elv som må besøkes hvis mulig.

Fangster Mörrum, trykk her.

Mörrum River Lodge hotell, tips og informasjon, trykk her. 

Kronolaxfisket Mörrum med regler og informasjon, trykk her.

Ulf Sill fluer, trykk her.

 

Nice to know:

Ta med vadestav eller lag deg én, føl deg frem.

Ta med ekstra stang. Som enkelte før har sagt det; «F%&# stangtuppen røk!»

Ullsock Ullsocker Ulssokken STORE ullsokker

Fiskekortene skal være synlig ved fiske. Her har Tommy festet sitt på ryggen.

Synlig fiskekort

Synlig fiskekort

 

Legg igjen en kommentar

*

Logg inn